Produksjon og utprøving av digitale læringselement i egen undervisning

Som grunnlag for valg av tema i oppgaven, produksjon og utprøving av digitale læringselement i egen undervisning, har jeg valgt blogg som elevenes egen dokumentasjon etter endt arbeidspraksis i bedrift. Som deltidsstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus bruker vi blogg som dokumentasjon fra hospitering i bedrift, et verktøy for dokumentasjon og refleksjon. Erfaringene har vært så positive at jeg også ønsket å prøve ut dette verktøyet i egen undervisning. 

Læring av yrkeskunnskap i skolen i dag skjer gjennom handling, refleksjon over handling og en teoretisk beskrivelse av dette, eller ved teoretisk undervisning, praktisk handling, refleksjon over handling og beskrivelse av dette. Føli,G (2014). Gjennom analyser, drøfting og relevant teori har forfatteren dokumentert at blogg er et godt egnet digitalt verktøy som læring og dokumentasjon av kunnskap.

Elevene på vg2 elenergi på Romsdal videregående skole har 6 ukers arbeidspraksis i bedrift knyttet til faget prosjekt til fordypning. I læreplanen for felles programfag vg2 elenergi er grunnleggende ferdigheter integrert i kompetansemålene.

I læreplanen for faget prosjekt til fordypning står det at elevene skal dokumentere egen praksis:

De lokale læreplanene skal inneholde et kompetansemål om at elevenesom en del av opplæringen i prosjekt til fordypningskal dokumentere arbeidet underveis. (Læreplan prosjekt til fordypning elektro, Udir)

Etter at elevene hadde gjennomført arbeidspraksis i bedrift, oktober 2015, drøftet klassen om blogg kunne være et bedre verktøy for refleksjon og dokumentasjon av arbeidspraksisen i bedrift fremfor fronter, som klassene tidligere hadde brukt. Fordelen med fronter er at det er at det er den offisielle læringsplattformen elevene normalt skal bruke. Men vi ble fort enige om at blogg kunne ha mange fordeler fremfor fronter:

• Sammenheng mellom vg2 på skole og bedrift. (Elevene har ikke tilgang til egne dokument i fronter etter at de har begynt som lærlinger).
• Elevene kan dele og lære av hverandre gjennom åpne blogger.
• Fleksibiliteten med hypertekst og bilde/video er meget god i bloggverktøy
• Mange av elevene er usikre på videre valg etter vg2 elenergi, og kan lettere få tilgang på relevant informasjon fra tidligere elever som har tatt sine yrkesvalg.

                                                                                                                                            

I løpet av den første skoletimen hadde elevene opprettet sin egen blogg, i blogger.com. Men mange av elevene var skeptisk til å ha en åpen blogg. Og selv om alle elevene bruker ulike verktøy på sosiale medier, uttrykte flere av elevene at årsaken til skepsisen i stor grad var at andre kunne lese det de la ut og at det var flaut, noen av guttene i klassen assosierte blogg med mote og livsstil og var av den grunn skeptisk. Men etter en dialog om dette i klassen og fokus på nettvett i sosiale medier, var de fleste elevene klar til å kunne dele sine erfaringer fra arbeidspraksisen, ikke bare med de andre elevene i klassen, men med hele verden.

Ikke alle elevene har opprettet blogg, men bruker i stedet fronter som plattform som dokumentasjon fra arbeidspraksisen. Men vi vil igjen drøfte dette etter vår neste arbeidspraksisperiode i februar 2016.

Her er et tilfeldig utvalg fra bloggene til elevene på vg2 elenergi på Romsdal videregående skole:

Rita hadde sin arbeidspraksis i installasjonsbedriften HTL og deler det i sin blogg.

Sander hadde sin arbeidspraksis hos Veks Elektro  og deler det i sin blogg.

Kristoffer hadde sin arbeidspraksis hos installasjonsbedriften Elmo deler det i sin blogg.

Andreas hadde sin arbeidspraksis hos Elektroinstallasjon og deler det det i sin blogg.

Magnus hadde sin arbeidspraksis hos Istad Nett og deler det i sin blogg.

Szabo hadde sin arbeidspraksis hos installasjonsbedriften Mifo og deler  det sin blogg.

Didrik hadde sin arbeidspraksis hos installasjonsbedriften Mifo og deler det i sin blogg.

Kilder:

Føli,G. (2014) Hvordan egner blogg seg som lærings- og dokumentasjonsverktøy i helse og oppvekstfag i den videregående skole?

Elevblogger vg2 elenergi Romsdal vgs

Blogger.com

Læreplaner Udir

Internett - Du bestemmer.no

Refleksjonsnotat - fra medstudenters nettsted

I studiet "Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeid", et etterutdanningtilbud  for yrkesfaglærer, kommer studentene fra ulike bransjer. I tillegg til studiet arbeider vi som faglærere innenfor ulike fagområder. Fagene vi representert er:

• Data og elektronikk
• Bilfag
• Elektrofag

Det har vært interessant og lærerikt å følge medstudentene gjennom bloggene til hver enkelt. I studiet er hospitering i bedrift en stor del av grunnlaget for å lære om hvordan teknologi brukes i eget fagfelt. I tillegg til å gi økt kunnskap om bruk av IKT og ny teknologi for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver innen egne programområder.

Refleksjon og sammendrag fra medstudenters blogger:

Tage underviser innenfor data- og elektronikkfaget på Hamar katedralskole, og har som grunnlag for sin hospitering valgt et modulbasert studie om IoT, Internet of Things, ved University of California, Irvine.Gjennom Tage sin blogg har jeg fått helt ny kjennskap om sensorer og programvare, som er innebygd i elektronikkprodukter og kan samle inn og utveksle data gjennom eksisterende nettinfrastruktur. Det skal bli svært interessant å kunne ta i bruk produkter som kommuniserer via internett.

Gunn Iren som underviser i bilfag på Rud vgs, har valgt å dele hospiteringen sin mellom ProNor, Gjennestad vgs og Brettboka.
Gjennom Gunn Iren sin blogg har jeg fått kjennskap til 3D-printing, en printer for å lage komponenter og figurer fra en 3D tegning, som til no har vart et ukjent landskap for meg, men som jeg helt sikkert kommer i befatning med innenfor eget fagfelt etter hvert. Brettboka har til nå vært en lærebok på nett, men Gunn Iren har formidlet muligheter dette gir for diffrensiert undervisning.

Johannes som underviser i elektrofag på Slåtthaug vgs, har valgt å hospiter hos en større installasjonsbedrift i Bergen, som bruker KNX bussystem i større installasjoner.
Gjennom Johannes sin blogg har jeg fått en ytterligere kunnskap om et fremtidsrettet system for smarthus. KNX er et kompeks styringssystem for bygninger i industri, offentlige bygg og smarthus.

Morten som underviser i bilfag på Hamar katedralskole, har valgt å tilegne seg ny kunnskap om hybrid- og hydrogenbiler. En fremtidsrettet teknologi for et bedre miljø.
Gjennom Morten sin blogg har jeg fått kjennskap til Hynor, et internasjonalt teknologisenter for nyskaping og næringsutvikling innenfor hydrogen til transport.

Jan som underviser i bilfag/tunge kjøretøy på Hamar katedralskole, har valgt å ha sin hospitering hos Volvax og Vang Auto.
Gjennom Jan sin blogg har jeg fått en bekreftelse på at de fleste jobbene på verksteder, og for min del i installasjonsbedrifter, er det meste av arbeidet av rutinemessig og generell karakter. Jan har formidlet at han primært  ønsker å sette seg inn i et GPS baserte system for overvåking av kjøretøyets tekniske tilstand, der sjåføren får varsel om nødvendig vedlikehold og reperasjoner. På Volvo Truck Norway sine hjemmesider har jeg lest om  Dynafleet, som ser ut til å være innenfor dette temaet. Svært interesant.

Refleksjonsnotat - kunnskapsbasen ATEKO 2015

For å tilegne meg kunnskap i studiet "Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeidet" ved HIOA, har det vært nødvendig å bruke et bredt utvalg av kunnskapskilder. Læringsutbyttet fra ATEKO 6100 inneholder to kompetansemål om kunnskap:

• Kunnskap om hvordan ny teknologi brukes ved yrkesutøvelse i eget fagfelt og hvordan dette påvirker fagarbeiderens yrkesutøvelse.


• Kunnskap om bruk av IKT og ny teknologi for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver innen egne programområder

 

Kategoriseringen som jeg valgt til grunn for min kunnskapsbase er hentet fra nettetsiden kunnskapbasert praksis.

Forskningsbasert kunnskap

Kunnskap som er vitenskapelig dokumentert og betinger et kritisk litteratursøk, som kan anvendes og reflekteres rundt. Kildehenvisning er viktig.

Erfaringsbasert kunnskap
 

Kunnskapen som en fagperson har opparbeidet seg gjennom utdanning og praksis.

Brukerkunnskap og brukermedvirkning

Kunnskap tilegnet gjennom egen og andres erfaring.

Med utgangspunkt i de to kompetansemålene i ATEKO 6100 er det i hovedsak erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap jeg har støttet meg til så langt i studiet.

I det første kunnskapsmålet, hvordan teknologi brukes innen eget fagfelt, er kunnskapen i stor grad tilegnet gjennom andres erfaring i bruk av teknologi i forbindelse med hospiteringen på Glamox. Den andre delen av dette kunnskapsmålet, hvordan dette påvirker fagarbeiderens yrkesutøvelse, er basert på egen og andres erfaring, gjennom samtaler med aktive elektrikere. I dag er det vanlig at elektrikerne bruker terminaler/ipad/iphone i forbindelse med planlegging og dokumentasjon av  5 sikre . Programmering med PC i forbindelse med lysstyring, smarthus og PLS er også verktøy som i stor grad  brukes.

I det andre kunnskapsmålet, bruk av IKT og ny teknologi for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæringen i sentrale yrkesoppgaver innen egne programområder, i gjennomføringen av dette kunnskapsmålet er alle kategoriene av kunnskapsbasen tatt i bruk. Her viser jeg til min egen blogg der bruk av IKT og ny teknologi er beskrevet. Det som gjenstår her er dokumentasjonen og vurderingen med bruk av forskningsbasert kunnskap. Målet mitt er å dokumentere det i minst en av innleveringsoppgavene i forbindelse med arbeidskravene.

Hospitering Glamox

Mandag 2.11 20115

Tema: Utviklingen av  LED-belysningen
COB-LED er en betegnelse for flere dioder i en og samme Led chip, slik vil lyskilden fremstå som en enhet.
Utviklingen går fortsatt veldig fort og bare i i løpet av det siste året har lysutbytte i utviklingen økt fra 22000 lumen til 60000 lumen i en og samme COD. Det som i dag er en av de største utfordringene i produksjon av lyskilder er varmgangen fra drivere når vi opererer med så store lumenverdier.
Tidligere fantes 3 ulike LED-drivere i markedet, 350mA, 500mA og 700mA. Produsentene tilpasset produktene til de ulike driverne i markedet, noe som var en hemsko for utviklingen.
Etter hvert ble det lagt inn ulike motstander i driverne for å begrense strømmen gjennom LED chipen. Det aller nyeste innen LED-driverne, er programmerbare drivere med NFC -teknologi, Near Field Communication. Slik kan vi i dag programmere driverne for å tilpasse den valgte LED-chipen, og ikke omvendt, at LED-chipen må tilpasses driveren.  De største begrensningene og utfordringen ligger i varmeutviklingen i driveren når vi velger å bruke COB med lumeneffekter opp mot 60 000 lm.

Lysbegreper

Den blå lysdioden er skadelig for øyet, i tillegg at det gir et kaldt og ubehagelig lys.Ved å legge et fosforbelegg over lysdioden vil lyset endre seg fra blått til hvitt lys, som igjen kan ha tilsetninger av andre farger for å gjenskape fargespekteret i solstrålene.
Produsentene hadde store forventninger til remot fosfor, et deksel som ble ettermontert over den blå dioden, dels for å etterligne lyspæren, men også for at lyset skulle fordele seg over en større flate. Dette ble ingen suksess. Den vanligste løsningen i dag er at fosforbelegget dekkes over COB'en og at den enten plasseres bak reflektorer/deksel  eller at den er synlig montert bak i lampen, slik at den ikke er synlig uten at du ser rett opp i lyskilden.



Refleksjon:
Dagen i dag har vært interessant, og jeg har fått anledning til studere utviklingen av LED-belysningen frem til det nyeste som finnes i markedet i dag. Utviklingen av LED-drivere, med forhåndsinnstilt ytelse i mA, til dagens og morgendagens drivere med NFC-teknologi, der driveren programmeres direkte fra PC for å oppnå den ønskede ytelsen, gjør produsentene i stand til å utvikle nye produkter. Produsentene er også enig om en felles standard for de nye driverne som er kommet på markedet. Dette fremskrittet har resultert i ubegrensede muligheter for å utvikle LED-belysning etter hvert som produsentene utvikler neste generasjon LED-chip.

Hospitering Glamox - Logg

Hospitering Glamox uke 43 og 44


Mandag 19.10.2015

Tema: Opplæring i Dali lysstyringssystem


Generell gjennomgang av Dali lysstyringssystem og de unike mulighetene dette gir til styring- og programmering av ulike lysscenarier. Dali (Digital Adressable Lighting Interface) er et bus-system som kan kobles både i stjerne- og parallell og har et felles grensesnitt for alle komponenter. Bus systemet har to-veis kommunikasjon, som også kan overvåke lysanlegget. Spesielt er dette nyttig i forbindelse med nødlys, som kan overvåkes og testes automatisk i henhold til internkontrollforskriftene, og gir nødvendige tilbakemeldinger om behov for vedlikehold.
Lysarmaturene må være utstyrt med Dali forkoblerutstyr for å kunne brukes i bus systemet. Kapasiteten er 64 adresser, men ved bruk av Dali broadcast kan kapasiteten økes til 4096 adresser.
Programmeringsverktøy kan fritt lastes ned fra ulike leverandører.

Etter den generelle gjennomgangen gikk resten av dagen med til en gjennomgang av programmeringsdelen til Dali lysstyringssystem.

Refleksjon

Forkunnskapen min til Dali lysstyringssystem er svært begrenset,  bare en generell kjennskap til verktøyet og bruksområdene. Jeg har heller ikke vært med på montering og programmering av Dali-anlegg tidligere.
Dagen i dag ga meg en god innsikt om de muligheter Dali har i forbindelse med styring av lys og to-veis kommunikasjon med komponentene som inngår i bus-systemet.
På neste hospitering blir det oppkobling og programmering av et anlegg, og jeg har store forventninger på at det vil gi meg verdifull kompetanse til å utvikle læringsoppgaver for bruk i undervisningen på vg2 elenergi.



Onsdag 28.10.2015

Tema: Programmering av lysscenarier i et konferanserom

Etter en grundig gjennomgang om Dali lysstyringssystem forrige uke kunne vi starte direkte med programmeringen i dag. Konferanserommet som vi benyttet i, var utstyrt med lysrørarmaturer og LED downlight, og skulle være vårt programmeringsprosjekt. Bus-kabelen er en vanlig installasjonskabel på 2x1,5 mm2 eller 2x2,5mm2, selv om belastningen maksimalt er 250 mA/20 VDC er bus systemet sårbar for spenningsfall og bør ikke overstige 2V. Det er faktisk den største feilkilden under programmeringen av et nytt prosjekt, som inneholder mange armaturer.
Konferanserommet var utstyrt med 17 lyskilder, 8 LED downlight, 8 lysrørarmaturer og ett nødlys.
Plantegning av rommet var inndelt i ulike soner som skal programmeres i ulike scenarier og med et samspill mellom sonene. Vi programmerte fire ulike scenarier, presentasjon, video, avslapning.
Programmeringen gikk bra og funksjonene virket som forventet.

                                     Fra opplæringen i programmeringen av konferanserom.

Refleksjon:

Dagen svarte til forventningene. Vi startet først med en DAK tegning over lysanlegget. Konferanserommet var inndelt i 4 soner og dannet grunnlaget for programmeringen i ulike scenarier. Dali-programmet vi brukte i dag var fra Tridonic, en av de store leverandørene av komponenter innen lysanlegg. Dali-programmer er basert på det samme grensesnittet og komponenter fra konkurrenter kan brukes om hverandre.
Programmeringen av lysstyringen var noe enklere enn jeg hadde forestilt meg, men mulighetene den 2-veis kommunikasjonen gir til overvåkning av anlegget, har ubegrensede muligheter, spesielt på store anlegg. For meg har dette vært en lærerik dag som grunnlag for produksjon og utprøving av læringselementer i egen undervisning.






Torsdag 29.10.2015

Tema: Lab arbeid med ulike LED - armaturer


Utfordringene med en god fargegjengivelse (CRI) har vært en stor utfordring for LED-lys produsentene. Kravet til god fargegjengivelse endrer seg gjennom døgnet og type aktivitet.
Kaldhvite LED inneholder en stor grad av blått lys egner seg godt som arbeidslys mens varmhvite LED inneholder gult og rødt lys og egner seg til godt til avslapning.
En annen innfallsvinkel til god fargegjengivelse er å følge den biologiske klokken. Fargegjengivelse kan følge dagslyset, som har et varmt rødt lys på morgen og kveld og et kaldt hvitt lys midt på dagen. På laboratoriet i dag har jeg undersøkt en LED-armatur, som er under utprøving i forbindelse med trinnvis endring av temperatur. Som bildet under viser , har diodene ulikt fargespekter, der en spesiell Dalidriver styrer effekten i de ulike diodene for å få ønsket CRI.

LED downlight med fargeregulering

Refleksjon:

LED-lys har en ekstrem lang levetid, men utviklingen har gått så raskt, både når det gjelder avgitt lumen/watt og kvaliteten på lyset, spesielt farge (RGI) og fargetemperatur (Kelvin), at første generasjon LED-lys på mange områder ikke lenger tilfredsstiller dagens forventede krav til belysning. Den viktigste faktoren for den rivende utviklingen er at de store multinasjonale selskapene satser stort på LED for lysindustrien. Og at avstanden på lyskvaliteten mellom den tradisjonelle glødelampen, som er standarden LED har strekket seg etter, og LED i dag  er liten. Glødelampen har en Ra-index, evnen til å gjengi farger på en mest mulig naturlig måte,  på 95-100 med lite blått lys, mens LED har en Ra-index på 75 - 95.

At Glamox, Norges største lysprodusent, har holdt igjen på overgangen til LED  har i dag ca. 50% LED og kommer neste år opp i ca. 70% , det sier meg at LED-lysteknologien har oppnådd en så god kvalitet at det er LED som gjelder.

Hypertekst - et verktøy i faget prosjekt til fordypning

Hypertekst er først og fremst brukt i digitale medier, som en funksjon der vi kan innhente ytterligere informasjon om emner gjennom lenker i et lineært tekstdokument. Det være seg utdypende informasjon om et emne, videoer, kart eller bilder. I opplæringen på videregående skole er hypertekst aktuelt i mange sammenhenger. Hypertekst som verktøy for differensiering kan være spennende å prøve ut.
For elevene på vg2 elenergi ved Romsdal videregående skole skal vi prøve ut blogg og hypertekst som verktøy til refleksjon og dokumentasjon etter hver praksisperiode.

I faget prosjekt til fordypning på vg2 elenergi har elevene arbeidspraksisen sin ute i lokale bedrifter.
Elevene er utplassert i tre perioder, hver på to uker, i året og det er utarbeidet lokale læreplaner i faget. De lokale læreplanene skal inneholde et kompetansemål om at elevene skal dokumentere arbeidet underveis. Ved bruk av blogg og hypertekst skal elevene lage et komplett dokument der både dokumentasjon og refleksjon er godt ivaretatt. Elevene kan sette inn bilder av utførte arbeidsoppdrag og lenke de mot de lokale kompetansemålene på vg3 nivå. I tillegg skal elevene forteller om bedriften og erfaringene sine i praksisperioden i loggen. Dette vil også være nyttig å lese for andre elever i klassen før valg av bedrift for neste praksisperiode.


Johannes viser et eksempel på hvordan han bruker hypertekst i et lineært dokument om været.

Morten sin blogg gir eksempel på bruk av logg i undervisningen i forhold til tilpassa opplæring . Selv vil han prøve det ut i kombinasjon med elektronisk lærebok.

 Jan sier noe om dimensjonene en hypertekst har.

Tage ser for seg at det ligger store muligheter om informasjonsinnhenting om ulike systemer i data og elektronikk, og at det kan gi muligheter for differensiert undervisning og økt motivasjon for å tilegne seg kunnskap.

Gunn Iren gir en grundig definisjon av ordet hypertekst og hva en hypertekst er, definisjonen bygger på sammenstilling med henvisning fra ulike kilder.

HOSPITERING GLAMOX - Logg

Hospitering Glamox uke 39

Mandag 21.9.2015     

Målsetningene i dag var selvstendig bruk av Optiwin 3D Pro



Aktiviteter:

• Øvingsoppgaver i Optiwin 3D Pro
• Lysberegningsoppgaver utført av undertegnede sammen med veileder. Det ble utført lysberegninger i ulike rom i et kontorbygg med ulike type støttefunksjoner. I tillegg til lysberegning fra en 3D DAK.

Eksempler på utførte oppgaver.















2D lysberegning av et kjøkken. Downlight i tak (rød farge) , farge- og tallverdi i lux fremgår på tegningen. Legg merke til at lysberegningen er foretatt 85 cm fra gulv (høyde på benk- og bordflater).

 

3D DAK fra en pedestall til en kran. Montering av armaturer i trapp. Dessverre ble ikke bildet av fargeskala/luxnivå med på bildet.

Oppsummering/refleksjon:
Det var interessant og lærerikt å kunne planlegge utføre og dokumentere  prosjekt på egen hånd, med støtte fra  veileder, og kunne oppnå en mestringsfølelse. Men som ved de fleste programmeringsjobber er det også her viktig å vedlikeholde kunnskapen gjennom øvingsoppgaver. Det ble også en kort gjennomgang av Cortona 3D, nyeste generasjon 3D-visualisering. Dessverre mislykkes undertegnede med ned-lasting av dette programmet.




Onsdag 23.9.2015 

Målsetningen i dag var økt kjennskap til ulike typer LED-chip/LED-drivere

Aktiviteter :

• Gjennomgang av ulike typer LED-armaturer. I den globale konkurransen i belysningsmarkedet har  Glamox først og fremst satset på kontor, industri- og offshorebelysning. Halvparten av produksjonen er i dag LED-belysning. Det utvikles nye produkter i tillegg til at tradisjonelle lysrørarmaturer "LEDifiseres", det vil si at lysrørene byttes ut med LED. Fordelen med "LEDifiseringen" er at dette er gjennomprøvde produkt og at reflektorene i de tradisjonelle lysarmaturene kan styre retningen av lyset på en bedre måte enn nye tradisjonelle armaturer. Ulempen er at armaturene blir fysisk større og har mindre moderne i design.

 

 

Ledifisert EXe lysarmatur der lysrørene er skiftet ut med LED.

 

 

Ledifisert industrilampe der LED har erstattet natriumslampen.

 

Flere Led-chip og drivere plassert på samme plate. Egner seg for lyskilder med matt deksel. Utfordringen her er plasseringen av større kondensatorer for å unngå flimmer.

• Siste delen av dagen deltok jeg på test-laboratoriet med lys- og vibrasjonstesting av downlight, som skulle introduseres for det Nord-Amerikanske markedet. Når det gjelder selve lyskilden er LED suveren fremfor tidligere lyskilder i forhold til vibrasjon.

Oppsummering/refleksjon:

Det nye jeg lærte i dag var hvordan de ulike kombinasjonen av LED-chip/LED-driver er oppbygd, og hvordan det utnyttes i de ulike lysarmaturene. Noen av utfordringene med LED er retningsstyring av lyset, det utvikles prismeplater for å spre lyset i ønskede retninger, men det er en utfordrende øvelse. Det som også var interessant er hvordan de eksisterende lysrørarmaturene LEDifiseres og at bruken av de tradisjonelle reflektorene fungerer meget bra i forhold til lysspredning, men samtidig mister det moderne designet LED-armaturen kan gi.

HOSPITERING GLAMOX - Logg

Hospitering Glamox uke 38

Onsdag 16.9.2015

Målsetningen i dag var å øke kunnskapen om LED som belysning

Aktiviteter:

• Generell informasjon og innblikk i ulike LED-produkter som er brukt i Glamox sine armaturer.

• Presentasjonsrunde i testlaboratoriet og i utviklingsavdelingen. Her ble jeg presentert for nye produkter Glamox har under utvikling og utfordringene de står overfor for å produsere konkurransedyktige lyskilder.

• Deltagelse i møte med underleverandør, Cree, produsent av LED-chip og  LED-drivere, som presenterte 2.generasjons LED-chip, som gir en økning i lumen/watt med over 20%.

• Samarbeid med ingeniørene på testlaboratoriet om testing av lyskilder.
• IP-tester
• Lystester

Oppsummering/refleksjon:

• Oppfinnelsen av den blå lysdioden var grunnlaget for LED, som den fremtidige lyskilden.

• Utfordringene har vært fargetemperatur/fargegjengivelse og regulering av lyset. For å få en god fargegjengivelse dekkes LED-chipen av et fosforbelegg. Denne utviklingen har medført at LED-lys  nå gir en like god fargegjengivelse som andre lyskilder. Reguleringen/dimmingen av lyset er i dag ganske god, men det er fortsatt utfordringer med den laveste dimmingen, som gir flimmer i lyset.

 Lysmålinger som ble utført på testlaboratoriet i dag var måling av lumen (hvor mye lys som sendes ut fra en lyskilde) og spektral måling , som måler fargegjengivelse (CRI) og fargetemperatur (K)


Torsdag 17.9.2015 

Målsetningen i dag var opplæring i lysberegningsverktøyet Optiwin 3D Pro

Teknisk forståelse av lys.

• Fargegjengivelse, CRI, evnen lyskilden har til å gjengi en ekte farge (solen har en CRI på 100) Gode lyskilder har en CRI på 70 - 90.
• Fargetemperatur, Kelvin, angir fargen av lyset. En høy fargetemperatur gir et hvitt lys, en lav fargetemperatur gir et gulaktig lys. Gode lyskilder har en fargetemperatur på 3000 - 4000 Kelvin.
• Luminans, lyset som øyet oppfatter, måles i Candela/m2
• Lux, angir lysstyrken en bestemt flate blir opplyst med, måles i lumen/m2
• Lumen, angir hvor mye lys lyskilden avgir.

                    Eksempel for en glødelampe, som ble oppgitt i Watt:

                    25 W ≈ 375 lm
                    60 W ≈ 900 lmi

                   200 W≈ 900 lm

 

                    Eksempel fra LED-lys, som oppgis i Lumen:

                    375 lm  ≈ 6 W
                    900 lm  ≈ 15 W
                    3000 lm  ≈ 50 W

                    Lyskalkulator

Programmering i Optiwin 3D Pro

• Den første delen av programmeringen var gjennomgang av innstillinger som skal  tilpasse de behov kunden har.
• Den andre delen var opprettelse av prosjekt og import av DAK til Optiwin 3D Pro og starte programmeringen av det aktuelle rommet og eksportere det tilbake til DAK.

Oppsummering/refleksjon:

• Optiwin 3D Pro kan definere egne rom med møbler, som lys-beregnes. Men det er import fra DAK og 3D tegninger som er mest aktuelt. Rommene fra tegningene defineres og lys-beregnes. Resultatet kan vises i 3D.
• Programmet er tilgjengelig for alle, men programmet kan bare hente lyskilder fra Glamox sitt store utvalg av LED- og lysrørarmaturer.
• Ved bruk av Cortona3d får visualiseringa av lysberegningen i Optiwin 3D pro en ny dimensjon

 Fra opplæringen av lysberegningsprogrammet Optiwin 3D pro

Mitt ståsted i bruk av teknologi med integrerte digitale verktøy

 

 Mitt digitale skrivebord ved studiestart 1.9.2015.

 

Jeg underviser i elektrofagene elenergi, automatiserte anlegg og prosjekt til fordypning på vg 2 ved Romsdal vgs.

Alle ansatte bruker fronter som læringsplattform og skolearena som vurderingsverktøy og fraværsføring. Til skolestart høsten 2015 fikk vi installert aktivinspire, en interaktiv tavle i alle klasserommene på elektroavdelingen.

 

I elenergsystem bruker vi disse verktøyene i opplæringen:

Smartview er et digitalt verktøy for bildebehandling og rapportskriving ved bruk av infrarødt kamera i forbindelse med opplæring i internkontroll på elektriske anlegg.

ETS 5 er et programmeringsverktøy for bruk i forbindelse med KNX anlegg.

NDLA er en digital læringsarena, som brukes på vg1 nivå for elektrofag, men verktøyet er ikke videreutviklet og tilpasset vg2 elektrofag.

 

I automatiserte system bruker vi disse verktøyene i opplæringen:

PC Schematic bruker vi til skjema og arrangement-tegninger og dokumentasjon. Verktøyet vi bruker er en gratis skoleversjon av programmet.

Omron cx pls,  bruker vi til programmering av logiske styringer i faget. Undertegnede har delt dette faget med andre faglærere, og har for det meste hatt ansvaret for konvensjonell kontaktorstyring i faget.

 

I prosjekt til fordypningsfaget har elevene arbeidspraksis i lokale bedrifter det meste av tiden. I dette faget brukes i stor grad Blogg, Microsoft Office og Youtube i forbindelse med dokumentasjon av praksis og presentasjoner i faget.

 

 Refleksjon

Ved bruk av moderne teknologi med integrert digitale hjelpemiddel i opplæringen viser de fleste elevene større engasjement og motivasjon. Elevene opplever ofte en større mestringsfølelse og produktene vi arbeider med lar seg dokumentere på en profesjonell måte. Dette vil ofte kunne gi elevene god motivasjon for videre utvikling i faget. 

Elever med dysleksi eller generelle lese og skrivevansker kan ofte ha spesielt godt nytte av

digitale verktøy i opplæringa.

Som faglærer i elektrofagene føler jeg på den samme motivasjonen når vi tar i bruk moderne teknologi i opplæringa. For å kunne trives i arbeidet er det viktig med positiv respons fra elevene, og da er det av avgjørende betydning og at vi er oppdatert i faget.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hospitering 2015

Da har Glamox bekreftet hospiteringen for høst 2015.
Glamox er en stor internasjonal aktør innenfor belysning for hjem, industri og offshoreindustrien og ble etablert i Molde i 1947. Frem til i dag har hovedproduktet vært produksjon av lysrørarmaturer. Men nå er det LED-armaturer som gjelder, og bedriften er inne i en stor omleggingsprosess fra produksjon av tradisjonelle lysrørarmaturer til LED-armaturer.
Belysningssystemer generelt har vært gjennom store forandringer de siste årene og i dagens marked er LED-teknologien i ferd med å overta det meste av markedet, spesielt innenfor industri, men også for hus og hjem. Undertegnede skal i møte med bedriften i løpet av uken og temaet jeg ønsker å fordype meg i innenfor anvendelsen av ny teknologi er:

• LED-teknologi
• Lysberegning, programmet som skal benyttes i opplæringen av lysberegning Optiwin 3d pro
• Lysstyringssystemer, programmet som skal benyttes i lysberegning Dali lysstyringssystem

Alle programmene kan fritt nedlastes. Lysberegningsprogrammet Optiwin 3d pro kan bare brukes sammen med Glamox og Luxo lyskilder. Dali lysstyringssystem fra Tridonic har en internasjonal standard og kan brukes for alle lyskilder med Dali-standard.

Min øvelse med å opprette blogg

Som ny student i anvendelse av ny teknologi i opplæringen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal vi bruke blogger.com som delingsverktøy.
Det er enkelt å opprette denne bloggen i Google.
Skriv inn blogger.com i nettleseren, Google ber deg da om å legge til din mailadresse for å opprette en konto i Google. Deretter må vi gjennom en sikkerhetsklarering og blir bedt om å legge inn telefonnummer. Vi får da tilsendt en kode som må legges inn for å gå videre.
Etter å ha opprettet navn på bloggen, samt adresse er bloggen aktiv.