Hospitering 9 og 10 ATEKO 6200

Torsdag 2.mai 2016


Tema: Eliaden 2016 med fokus på belysningssystem


Sammen med en kollega  besøkte vi Eliaden, Norges største fagmesse for elektrobransjen på messens siste dag, 2.juni. Her presenteres, både de små og store nasjonale og  internasjonale produsententer, sine nyheter innenfor sitt segment.  Hovedfokuset for mitt vedkommende var LED-teknologi og styringssystemer. Det var mange aktører innenfor dette innenfor belysningsbransjen som var representert, og vi fikk med oss mye. Kvaliteten på LED blir bedre og bedre og fokuset på design var veldig stort.
HDL Nordic var et nytt bekjentskap, selskapet som er representert i over 100 land tilbyr en kombinasjon av trådstyrt og trådløse smarthusløsninger i konkurranse med KNX. Men HDL er i motsetning til KNX leverandøravhengige.
Firmaet ønsket å få presentert systemet sitt for elevene våre ved nest besøk i Molde i september.


Andre utstillere som var interessant for oss å besøke var  Elforlaget og DSB.
Messen som arrangeres annet hvert år burde væt obligatorisk for faglærere innenfor elektrofagene, men for mange er det dessverre midt i eksamensperioden.

Smarthuskontroller fra HDL

Brytertablå fra HDL

Torsdag 26.mai 2016


Tema: Kurs i tilknytningspunkt for el. og ekomnet og lading av elbil


Eaton, er en stor internasjonal leverandør innenfor automasjon og strømstyringssystemer, arrangerte kurs i Molde for elektrikere, saksbehandlere og lærere om to aktuelt tema, nye inntakskrav og lading av elbiler.
Eaton tok utgangspunkt i håndboken den store blå i sin presentasjon av de nye  inntakskravene for energi og ekomnet.  Fra 1.1.2015 kom det et sentralt krav om felles inntaksskap for elkom-net og energi på utsiden av boligen. Både kortslutningsvern, overbelastningsvern og måler skal plasseres i energidelen,


To nye el-normer gjelder for all prosjektering fra 1. januar 2015. NEK 400:2014 stiller skjerpede krav til elektroinstallasjoner. NEK 399-1:2014 krever at alle nye boliger skal ha tilknytningspunkt for el- og ekomnett som er tilgjengelig for eier av elnett og ekomnett. I eneboliger og rekkehus skal skapet plasseres utvendig. I boligblokker kan skapet plasseres i fellesrom

Lading av elbiler er en stor utfordring for nettselskapene, på grunn av de store effektbehovene til de nye hurtigladerne. Flere og flere private satser på egne hurtigladere, men gjennom effektsstyring og lading på natt kan den ledige effekten i nettet kunne utnyttes, noe som de nye smartmålerne, som kommer i drift i 2019, forventes å bidra til gjennom nye effekttariffer.


Planlegging og prosjektering av ladestasjoner kan vi lese om i informasjonshefte fra  DSB, NEK, Nelfo og Norsk elbil forening.

Standariserte støpsel og kontakter for lading

Hurtiglading

Ulike typer elbilladere som er i markedet.



Anvendelse og simulering av en praktisk problemstilling ved bruk av aktuelt simuleringsverktøy

Gjennom studiet, ATEKO 6200 har min hospiteringsdel vært knyttet til fire hovedtema:

• LED-lysteknologi
• Optiwin 3D pro lysberegningssystem
• Dali lysstyringssystem
• xComfort, trådløs smarthusløsning for mindre bygg

For å simulere de ulike teknologiene har vi laget to virkelighetsnære simuleringsmodeller for programmering av Dali lys-styring, i tillegg vi har fått tilgang til simuleringskoffert for xComfort. Optiwin 3D Pro bruker vi til lysberegning av egendefinerte rom eller ved å lysberegne rom importert fra  DAK-tegninger som konverteres inn i Optiwin.

Kofferten viser en leilighet med dioder som lyspunkt og en grønn og en rød diode for å indikere
persienne opp eller ned. Til høyre for leiligheten vises bryteaktuator, dimmeaktuator og  persienneaktuator.

Modell 1 viser LED nødlys, LED modularmaturer og LED downlight. Modell 2 viser fire downlight montert i tak.
Modellene brukes til å simulere lysscenarier gjennom Dali-programmering.

Den praktiske problemstillingen elevene fikk i oppgave å simulere som er basert på de tre modellene:

1. Programmering av xComfort.

1. Laste ned programmeringsverktøy MRF 2.46
2. Programmere bryteraktuator
3. Programmere dimmeaktuator
4. Programmere persienneaktuator

2. Dali lysstyring av modell 1 med touchpanel med 4 soner og dimming

1. Laste ned Dali programmeringsverktøy
2. Programmering av ulike lys- scenarier på modell 1. Bruk Touchpanel med 4 soner og dimming.

Sander, Szabo og Andreas programmerer modell 1.

3. Dali lysstyring av modell 2 med impulsbrytere og digidim

1. Laste ned Dali programmeringsverktøy
2. Programmering av ulike lys- scenarier på modell 1. Bruk impulsbrytere tilkoblet digidim.

Alle LED-lysarmaturer er utstyrt med Dali forkoblingsutstyr.

Kristoffer og Lena programmerer modell 2. Lampene gir umiddelbar respons
under programmeringsjobben.



Didrik og Kyrre gjennomfører lysberegning ved bruk av Optiwin 3D Pro

Hospitering HTL elektro og Lillebakk engeneering

Onsdag 18.mai 2016
Tema: Lysstyring av gatelysarmaturer i Fræna kommune


Dagen i dag gikk med til en gjennomgang av gatelysstyring, som er en del av automatiseringssystemene utviklet for offentlige tjenester som tilbys av  Lillebakk engeneering , med  HTL elektro er deleier og operatør av systemet..
Vei og gatebelysning er kostnadskrevende  for stramme kommunebudsjetter og det har derfor vært satset på alternative metoder for energisparing på vegbelysning.
De første metodene som ble tatt i bruk var fjernutkobling i deler av natten. Men i et trafikksikkerhetsperspektiv er den modellen ikke alltid en tilfredsstillende løsning. Alternative metoder for energisparing som prøves ut i dag:

• Redusert belysningsstyrke ved mindre trafikk.
• Gatelysene tennes når kjørende eller gående passerer gatelysene og de påfølgende gatelysarmaturene "følger" bilen eller de gående.

I tillegg satses det på utskifting til LED-gatelysarmaturer, som reduserer energibehovet med opptil 60%. De tidligere problemene med LED, som gatebelysning med liten spredning av lyset, er i dag løst ved at det er montert linser over Cob'en, for å spre lyset i ønsket retning.


Refleksjon:
LED som gatelysbelysning har overtatt for de konvensjonelle lyskildene også for gatebelysning. Det gir store energibesparinger og lave vedlikeholdsutgifter med den lange levetiden LED armaturene har.
Når det gjelder styringssystemer for gatelysbelysning, var utviklingen av nye energibesparende metoder, utover det med utkobling i deler av døgnet, nytt for meg.  En interessant dag hos HTL.

Portal for overvåkning og styring av ulike systemer

Skjermbilde fra gatelysstyringsmodulen som viser forbruk
og innkoblingstider for gatelyslamper i en krets.

Gatelysarmatur som viser linser montert over Led-cob. 

Tirsdag 19.mai 2016
Tema: Bedriftsbesøk hos Lillebakk Engeenering AS
Planene for denne dagen var feilsøking og vedlikehold av gatelys anlegg i Fræna. Men som jeg har erfart fra tidligere hospiteringer, er det ofte trivielle ting som oppstår og planene må endres. Men alternativet viste seg å bli vellykket.
Lillebakk engeneering som har utviklet gatelysstyringssystemet, som var hovedtema på gårsdagens hospitering, har utviklingsavdeling og produksjon i Molde, og det ble en interessant bedriftsbesøk.
Firmaet har et bredt produktspekter. Men før omvisningen ble jeg presentert for lysstyringssystemet firmaet hadde installert i egne lokaler.




Brødrene Lillebakk som etablerte firmaet

De brukte en Sensio X1 kontroller som styrings- og grensesnitt mellom KNX og xComfort. Firmaet viste seg å ha nært samarbeid med Eaton som produserer xComfort.
Mens KNX er et kablet bus-system er xComfort trådløst. I bygninger kan deler av anlegget være lite tilgjengelig eller sensorer som er plassert utenfor bygningskroppen ofte med asfalterte områder mellom,  kan de trådløse styringer være et godt alternativ, fremfor kabling.


Sensio styringsenhet tilkoblet  xComfort og KNX med funksjonsstyring via  iPad

Produkter som firmaet har utviklet og produserersi egne lokaler:

• Adgangssystem
• Ladestasjoner for elbiler
• Styringssystem for bilvaskeanlegg
• Strømuttak med betalingsenhet via app



Automatikkskap for bilvasking

Strømuttak  marina med  betalingsenhet via app

Hospitering 24.4 og 26.4 2016

26.4.2016
Tema: Faglig gjennomgang av Optiwin 3D pro på elektrokonferansen 2016


Glamox ved Christian Pascal hadde kurs i Optiwin 3D pro på elektrokonferansen for elektrofaglærere i dag. For meg var det en nyttig repetisjon av programmet.
I tillegg til den ordinære gjennomgangen av programmet, var fokuset rettet mot import av AutoCAD 3D DAK til Optiwin. Her kunne vi "gå" inn i objektene både for å plassere armaturer og etterpå sjekke at de ikke kom i konflikt med annet utstyr og rør som var montert i det aktuelle området. Objektet som ble vist var en supplybåt.
Utskrift av rapporter og databaser var andre tema som ble gjennomgått under kurset.

Bildet viser en enkel 3D tegning. Når vi er inne i programmet kan vi slå på

 lyset og se området som blir opplyst, men det får vi ikke vist på bildet.

    

                    Bildet viser en 2D tegning. Her ser vi downlightene i taket (rød) med en
                    fargeskala som indikerer lysfluxen i hele rommet. Tegningen kan sees i alle vinkler,
                    og vi kan også endre veggfarge for å se hvordan det påvirker lysfluxen i rommet








24.4.2016
Tema: Nyheter innen LED-belysning og lysstyring




Jeg hadde store forventninger til spennende nyheter fra Light - Building messen i Frankfurt tidligere denne måneden. Verdens største lysmesse arrangeres annet hver år i Frankfurt.
Det jeg var mest spent på var om Oled - belysningen fikk sitt gjennombrudd. Oled er kommet for å bli, men  foreløpig er det nok forbeholdt spesielt interesserte. Den tynne lyskilden på 1-2 mm gjør det mulig å skape unike designerlamper, men både pris og kvalitet gjør Oled uaktuelt for store produksjonsvolum de nærmeste årene. Noen bransjefolk mener sågar at vi aldri får se masseproduksjon av Oled-belysning.
Dagens Led-belysningen har fortsatt store utfordringer med flimmer ved dimming på lave nivå, men på messen kunne  flere produsenter presentere nye dimmere som takler problemene vesentlig bedre enn dagens dimmere.
Den største nyheten, slik jeg ser det, er at flere leverandører satser på IoT, internet of Things, som byggautomatisering. Kundene laster ned apper for å kunne kommunisere direkte med lyskilden.
Phillips og Cisco, to store aktører innenfor hvert sitt felt, belysning og nettverk, har gått sammen om denne satsingen.  De ser et stort potensiale av energisparing i større kontorbygg ved bruk av IoT. Phillips viste også nye lyspærer som kan kommunisere ved bruk av IoT.


Jeg har vært i kontakt med ansatte i Glamoxsystemet, som for øvrig fikk stor respons for sin nye   EX-lysarmatur, for å bli  kjent med nyheter fra årets Light- Buildingsmesse.

Hospitering Eaton 6.4.2016

Tema: Programmering i Sensio xSetup og xComfort


Ved bruk av Sensio x1, maksimeres funksjonaliteten i xComfort smarthus. Sensio har et innebygget kommunikasjonsgrensesnitt som er hjernen i xComfort. I tillegg til å kommunisere med lys-, varme- og sikkerhetssystemer er Sensio også godt egnet som styringssystem for lyd og bilde som kan styres gjennom smarttelefoner både hjemmefra og ute på reise.

Sensio på smarttelefon

Programmeringsverktøyet Sensio xSetup

Dagen i dag startet med en repetisjon gjennom en ny oppgave der vi programmerte lys- og varmestyring i xComfort og overførte det til simuleringsmodellen. Det var en nyttig øvelse for å sortere all informasjonen som ble gitt i går.

Etter første pause var det Sensio som var tema. Etter at vi hadde lastet ned programvaren  Sensio xSetup  lastet vi over alle komponentene fra  simuleringsmodellen til
Sensio, og fikk laget nye scenarier. Noen av de nye funksjonene vi fikk tilgang til å prøve ut, var værmelding, som dannet grunnlag for å korrigere tiden det tar for å oppnå komforttemperatur, når temperaturen synker ute  tar det lengre tid å oppnå ønsket komforttemperatur innen ønsket tid. Klokkefunksjon var en annen funksjon som ble tilgjengelig, den ble brukt til programmering av natt og dagsenkning av temperatur, samt programmering av ulike lyscenarier gjennom døgnet.

Etter opplæringen fikk vi med oss komponenter for å kunne bygge opp en simuleringsmodell.

Sammen med simuleringsmodellene med bus-system som vi tidligere har montert på skolen, vil xComfort kunne supplere modellene med trådløse styringssystem.

Hospitering Eaton 5.4.2016

Tema: Programmering av smarthusløsninger med xComfort



xComfort er en trådløs smarthusløsning for bolig og mindre næringsbygg. Gjennom dette systemet kan vi styre lys, varme, solavskjerming, klimaanlegg og ivareta sikkerhetsfunksjoner ved bruk av sensorer og alarmer.
Belastningene er utstyrt med en aktuatorer, et strømstyrt rele som mottar og kvitterer kommandoer fra trådløse sendere i form av brytere, termostater, fjernkontroller eller smarttelefoner. Styringssystemet er godt egnet både for nyanlegg og renovering. Ved å bruke en trådløs router har vi full kontroll over systemet når vi ikke er fysisk tilstede i bygningen. Denne funksjonen er særlig viktig i forbindelse med sikkerhetsfunksjoner.

Første del av dagen hadde vi en gjennomgang av xComfort og ble kjent med de muligheter systemet gir og til å bli kjent med komponentene som er utviklet for å kunne utvikle et trådløst smarthussystem.
Vi startet først med en manuell programmering direkte på komponentene. Gjennom å trykke på en programmeringsknapp på aktuatoren og samtidig trykke å på bryterkomponenten, koblet vi bryteren til aktuatoren for den aktuelle belastningen og funksjonen var lagret. Dette er den enkleste nivået av xComfort. Og det kan løse mange utfordringer kunden har. Spesielt på renoveringer, nyinstallasjon på tømmerhytter o.l slipper vi å kable mellom brytere/termostater og lys-/varmesystemer.

Men hoveddelen av dagen var opplæringen i bruk av programmet MRF 2.46. Først fikk vi lære funksjonene i programmet, før vi fikk relevante oppgaver der vi programmerte simuleringsmodeller som innbefattet lys- og varmekomponenter. Programmeringen skjer online ved hjelp av et USB konfigurasjonsgrensesnitt, samtidig som vi har trådløs kontakt med komponentene.

Prosjektplan ATEKO 6200 - Odd Kjetil Malme

Hovedmålsetning i ATEKO 6200


«Studentene skal gjennom egne prosjekter utvikle læringsoppgaver for elevene gjennom relevant faglig oppdatering i bruk av ny teknologi og IKT, samt hospitering i relevant arbeidsliv. Prosjektplanen skal redegjøre for hvordan prosjektet bidrar til oppfyllelse av programplanens intensjon, innholdsmomenter, læringsutbytteformuleringer ATEKO 6200.»


1. Ressurser:
Tidsressursen til å gjennomføre prosjektet er en del av studiet som studentene er frikjøpt for å gjennomføre. Se tidslinjeskjema.
Avtale om hospitering i 3 ulike bedrifter med ulik innfallsvinkel til den valgte teknologien.


2. Programplan:
Med utgangspunkt i programplanen, skal undertegnede observere og kartlegge bruken av ny teknologi innenfor LED- og OLED-teknologi, lysberegning, trådløs- og bus- lysstyringssystem.. Hovedgrunnlaget for å oppnå målsetningene i programplanen ATEKO 6200 er hospitering i 3 ulike bedrifter.


3. Hospitering:
Hospiteringen skal danne hovedgrunnlaget for å utvikle læringsoppgaver basert på ny teknologi og anvende simuleringsoppgaver for å trene på virkelighetsnære praksisoppgaver.

Den første delen av hospiteringen vil gjennomføres ved Glamox i Molde. Dette blir en videreføring av temaet fra ATEKO 6100, LED-lysteknologi, lysstyringssystemer og lysberegning, men med spissing mot RGB-styring og den nyeste utviklingen av O-LED- teknologi til bruk i belysningssystemer.

Andre del av hospiteringen vil være opplæring av trådløse styringssystemer hos  Eaton.

Den siste delen av hospiteringen vil gjennomføres hos installasjonsbedriften HTL-elektro.  Arbeidspraksisen vil i hovedsak være lysstyring med bruk av bus- og trådløse systemer.

Den største utfordringen i hospiteringen er logistikken i den delen som skal gjennomføres i installasjonsbedriften. Det skjer ofte endringer i planene fra bedriftens side, ofte på grunn av at andre arbeidsoppgaver som må prioriteres. Men det å delta i prosjekter ut mot kunde er en viktig faktor i forbindelse med utviklingen av læringsoppgaver for elevene.

4. Undervisningssituasjon:
Som lærer i på vg2 elenergi har vi 7 uketimer i elenergifaget der lyssystemer er en viktig del av undervisningen. Læreplanen i elenergifaget inneholder flere kompetansemål som egner seg godt i forhold til å utvikle læringsoppgaver basert på ny teknologi og gjennomføre virkelighetsnære simuleringsoppgaver i dette temaet.