Lærer- og studentrollen i et studentaktivt og demokratisk læringsmiljø

Opplæringsloven er tydelig på at elevene skal delta i demokratiske beslutningsprosesser og at elevene skal delta i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring.


Kan vi som lærere stå inne for at vi følger opp intensjonene  i denne delen av opplæringslova?
Fra eget ståsted, som yrkesfaglærer i elektrofag, opplever jeg at det er fokus på dette temaet fra skoleeiers side og at det er en viktig del av Kunnskapsløftet.
Fra elevundersøkelsen høsten 2015 ved egen skole, viser resultatet at vi ligger litt over gjennomsnittet, sammenlignet med de andre skolene i fylket, og at det er merket grønt. Men samtidig viser svarene at vi har et potensiale til å bli bedre.
Det er stor variasjon i lærerkollegiet i forhold til synet på et demokratisk læringsmiljø. Yngre lærere, har gjennom sin opplæring, ofte et syn som samsvarer bedre med intensjonene i Kunnskapsløftet, mens eldre lærere, som selv ikke har opplevd et demokratisk læringsmiljø som studenter, har vært foredragsholdere i større grad enn veiledere overfor elevene i egen lærerpraksis.
Det jeg selv opplever i egen praksis, er at elevene ikke er så opptatt av deltagelse og medbestemmelse i opplæringen, men blir oftere engasjerte i forhold til den sosiale delen av skolehverdagen.
Å være aktive deltagere i demokratiske læringsprosesser er krevende, og engasjementet bærer nok preg av det. Samtidig er det vi, som lærere, som ansvaret for legge rammene for demokratiske beslutningsprosesser og motivere elevene til å delta i beslutninger i egen læring.


Selv om ikke alt fungerer like bra, som det kanskje burde gjøre i et studentaktivt og demokratisk læringsmiljø, er mitt inntrykk at vi er på rett veg og involverer elevene i større grad  enn før, samtidig som vi har tatt tilbake lederrollen i klasserommet og ser at det å gjennomføre demokratiske prosesser ikke nødvendigvis svekker lærerens autoritet.