Hospitering Glamox uke 2 og 3

Tema: Testing av simuleringsmodeller på Romsdal videregående skole

Praksisoppgaven for elevene på vg2 elenergi i uke 1 var å delta på monteringsarbeidet av tre lysmodeller i eget klasserom. Modellene skal brukes som simuleringsverktøy for lysberegningsprogrammet Optiwin 3D Pro og programmering av Dali lysstyring. Etter at vi hadde montert simuleringsmodellene, ble det gjennomført to hospiteringsdager på skolen. Den første dagen var det ingeniør Christian Pascal fra Glamox Internasjonal som hadde en gjennomgang av Optiwin 3 D Pro. Den andre dagen var det labtekniker Johnny Reitan fra Glamox som bidro til testing av de tre arbeidsstasjonene våre. 

Noe av utstyret som er montert i simuleringsmodellene:

Dali Touchpanel

Dali Led nødlysarmatur

Dali LED modularmatur

Dali Powersupply

• 

  Dali Led Downlightarmatur

  

  Dali Digidim

Dali USB Gateway

Fredag 15.1.2016
Temaet for denne dagen var repetisjon og simulering av Optiwin 3D Pro av de tre lysmodellene i klasserommet. Etter avtale med Glamox ble vi enig om at elevene også kunne være med på hospiteringen denne dagen. Christian Pascal fra Glamox internasjonal foreleste først om generell lysteknikk. Dagen før hadde alle elevene installert Optiwin 3D Pro, og deltok sammen med undertegnede på en gjennomgang av programmet. Det var svært nyttig med en repetisjon denne dagen og kunne få en bekreftelse på at modellene som ble montert sammen med elevene, kunne brukes som grunnlag for relevante simuleringsoppgaver i temaet lyssystemer.



Mandag 18.1.2016
Hospiteringen denne dagen ble gjennomført på Romsdal vgs, sammen med lab tekniker  Johnny Reitan fra Glamox. Alle modellene ble testet, for undertegnede ble det en god repetisjon av Dali programmeringsverktøy for lysstyring. Av og til opplever vi at ikke alt utstyret fungerer som forutsatt, det skjedde denne dagen. Vi hadde problemer med at nødlyset slo seg av sammen med armaturene, noe som ikke skal skje. I tillegg fant ikke  Dali programmet Touchpanelet. Etter litt feilsøking ble feilene rettet og begge modellene fungerte som forutsatt og er klar til å brukes som simuleringsverktøy for elevene på vg2 elenergi.

Lærer- og studentrollen i et studentaktivt og demokratisk læringsmiljø

Opplæringsloven er tydelig på at elevene skal delta i demokratiske beslutningsprosesser og at elevene skal delta i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring.


Kan vi som lærere stå inne for at vi følger opp intensjonene  i denne delen av opplæringslova?
Fra eget ståsted, som yrkesfaglærer i elektrofag, opplever jeg at det er fokus på dette temaet fra skoleeiers side og at det er en viktig del av Kunnskapsløftet.
Fra elevundersøkelsen høsten 2015 ved egen skole, viser resultatet at vi ligger litt over gjennomsnittet, sammenlignet med de andre skolene i fylket, og at det er merket grønt. Men samtidig viser svarene at vi har et potensiale til å bli bedre.
Det er stor variasjon i lærerkollegiet i forhold til synet på et demokratisk læringsmiljø. Yngre lærere, har gjennom sin opplæring, ofte et syn som samsvarer bedre med intensjonene i Kunnskapsløftet, mens eldre lærere, som selv ikke har opplevd et demokratisk læringsmiljø som studenter, har vært foredragsholdere i større grad enn veiledere overfor elevene i egen lærerpraksis.
Det jeg selv opplever i egen praksis, er at elevene ikke er så opptatt av deltagelse og medbestemmelse i opplæringen, men blir oftere engasjerte i forhold til den sosiale delen av skolehverdagen.
Å være aktive deltagere i demokratiske læringsprosesser er krevende, og engasjementet bærer nok preg av det. Samtidig er det vi, som lærere, som ansvaret for legge rammene for demokratiske beslutningsprosesser og motivere elevene til å delta i beslutninger i egen læring.


Selv om ikke alt fungerer like bra, som det kanskje burde gjøre i et studentaktivt og demokratisk læringsmiljø, er mitt inntrykk at vi er på rett veg og involverer elevene i større grad  enn før, samtidig som vi har tatt tilbake lederrollen i klasserommet og ser at det å gjennomføre demokratiske prosesser ikke nødvendigvis svekker lærerens autoritet.

Læringselementene i ATEKO 6100

Dette notatet er et sammendrag og tolkning av læringselementene fra programplanen i studiet  Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeid, ATEKO 6200 og synspunkter på  IKT-verktøy som anvendes under studiet.

Wiki som felles læringsplattform og fellesarena.
Wiki skal både være en informasjonskanal og en felles samarbeidsplattform for å ivareta en demokratisk medbestemmelse og samtidig være en felles kunnskapsbasen for studentene. Fra mitt ståsted var oppbyggingen og funksjonene i Wiki uoversiktlig og komplisert i oppstarten. En grundigere opplæring i verktøyet hadde vært ønskelig. Etter en kronglete innkjøringsperiode har brukerforståelsen, og etter hver en bedre menyoversikt gitt meg en positive opplevelse av Wiki.
Å gjøre store endringer med wiki i den andre delen av studiet er for min del ikke ønskelig.

Blogger som verktøy for logg og refleksjon fra hospitering i bedrift  og utarbeiding av arbeidsoppgaver i studiet, har for min del fungert veldig bra helt fra begynnelsen av studiet. Fleksibiliteten med lenker til bilder, video og fordypning av lærestoff i åpne blogger er bra.

Skype som verktøy for nettsamlinger har også fungert bra, men vi mister en del av den gode kommunikasjonen sammenlignet med fellessamlingene og HIOA.

ATEKO 6200 sitt hovedmål er å legge vekt på å anvende ny teknologi innen eget programområde og utvikle læringsoppgaver basert på teknologi og digital kompetanse.

Læringsutbytte og tolkning av kunnskap:

• Kunnskap om simuleringsverktøy brukt i læringssammenheng.
• De fleste lærerne bruker ulike simuleringsverktøy i sin undervisning i dag, men jeg dette tolker dette kunnskapsmålet som at vi skal ta i bruk nye verktøy til simulering i løpet av studiet.

• Kunnskap om yrkene i eget utdanningsprogram, og hvordan kryssløpsmulighetene og tilbudsstrukturen for den videregående opplæringen styres.
• Her forventer jeg at vi skal dokumentere denne kunnskapen,  fortrinnsvis i bloggen vår.

• Kunnskap om metoder, vurderings-, og dokumentasjonsformer for yrkesrelevant opplæring.
•  Utvide kunnskapen vår gjennom studiet ved å ta i bruk nye verktøy innenfor dette feltet.

Læringsutbytte og tolkning av ferdigheter :

• Anvende ny teknologi i læringsoppgavene. 
• Tilegne oss ferdigheter fra hospiteringen og opplæringen  av nye IKT-verktøy, som grunnlag for å anvende ny teknologi i læringsoppgavene.                                                  

• Anvende simuleringsverktøy for å illustrere reelle yrkesoppgaver
• Ta i bruk nye simuleringsverktøy i løpet av studiet.

• Utvikle læringsoppgaver som bygger på relevant kompetanse for å møte ulike yrkers bruk av ny teknologi.   
•  Dette ligner på første ferdighetsmål, men her ser det ut til at vi også skal ha ferdigheter innenfor andre yrker for å kunne utvikle tverrfaglige læringsoppgaver.

Læringsutbytte og tolkning av generell kompetanse:

• Analysere og reflektere over egen kompetanseutvikling i studiet.
• Utarbeide et refleksjonsnotat over egen kompetanseutvikling i studiet.

• Analysere læreplaner og tilrettelegge for bruk av ny teknologi på de enkelte fagenes premisser.
• Sette seg godt inn i læreplaner i egen undervisning for å implementere ny teknologi i samsvar med kompetansemålene og dokumentere dette.

• Videreutvikle egen planlegging-, vurderings-, og dokumentasjonspraksis  henhold til sentrale og lokale retningslinjer og yrkenes kompetansebehov.
• Gjennom studiet tilegne seg kompetanse om nye metoder for å prøve ut og dokumentere alternative verktøy i forhold til de vi bruker i dag.

Arbeidskravene i 6200:

Oppgave 1

Kartlegging, analyse og praksis av ny teknologi innen eget programområde.

Oppgave 2 Prosjektoppgave

• Innlegg på medstudenters nettsted.
• Anvendelse og simulering av en praktisk problemstilling ved bruk av aktuelt simuleringsverktøy.
• Planlegge, begrunne, gjennomføre, evaluere og dokumentere undervisning av ny teknologisom er interessedifferensiert og yrkesrelevant.
• Visuell, individuell presentasjon for medstudenter om hvordan arbeidsoppgave  innen eget fagområde kan gjøres om til læringsoppgave.

Arbeidskravene i studiet er relevante og interessante. Hovedutfordringen vår er å finne gode hospiteringsbedrifter som kan tilføre oss den kompetansen og de ferdighetene vi må tilegne oss for å få en god opplevelse underveis i studiet og som grunnlag for å produsere gode læringsoppgaver for våre egne elever. Den generelle kompetansen og ferdighetene innenfor ny teknologi og IKT verktøy vil vi i hovedsak få gjennom samlinger og å lære av hverandre.

En lærers erfaringer med demokrati og medbestemmelse i skolen.

I notatet  reflekterer jeg over min egen erfaring med demokrati og medbestemmelse i skolen.
Siden jeg startet opp som yrkesfaglærer i 1998 mener jeg det har skjedd en positiv utvikling i forhold til dette temaet. Forandringene etter Kunnskapsløftet  i 2006 er merkbare, og har bidratt til en positive endringer i  elevmedvirkning . I tillegg har de reviderte vurderingsforskriftene, med fokus på underveisvurdering og egenvurdering, etter hver bidratt til større demokrati og medbestemmelse i skolen. Men kvalitetssikringen fra skoleeier og skoleledelse har sine svakheter, og medfører at den enkelte lærer i stor grad legger standarden, som medfører at elevene vil oppfatte brukermedvirkning ulikt fra lærer til lærer. I en kritisk artikkel fra Høgskolen i Oslo om demokrati og medbestemmelse i skolen kan vi lese at lærerne ikke er opptatt av at elevene skal lære om demokrati i praksis. Men det er ikke i samsvar med egne erfaringer fra vår skole.
Positive tiltak for styrking av demokrati og medbestemmelse for våre elever på elektrofag:

• Elevrådsrepresentanter har faste møter med rektor  og elevtillitsvalgte i hver klasse har fellesmøter med avdelingsleder.
• Elevundersøkelsen med oppfølgingstiltak.
• Fokus på underveis- og egenvurdering.
• Klassens time der det blir tatt opp aktuelle problemstillinger, med tillitsvalgt som leder.
• Tre formelle elevsamtaler mellom elev og kontaktlærer gjennom året.

Ut fra mine erfaringer med demokrati og medbestemmelse i skolen har vi gode rammer og tiltak, men det er behov for en bedre kvalitetssikringen på hvordan oppfølgingstiltakene følges opp fra den enkelte lærer sin side.