Hospitering 24.4 og 26.4 2016

26.4.2016
Tema: Faglig gjennomgang av Optiwin 3D pro på elektrokonferansen 2016


Glamox ved Christian Pascal hadde kurs i Optiwin 3D pro på elektrokonferansen for elektrofaglærere i dag. For meg var det en nyttig repetisjon av programmet.
I tillegg til den ordinære gjennomgangen av programmet, var fokuset rettet mot import av AutoCAD 3D DAK til Optiwin. Her kunne vi "gå" inn i objektene både for å plassere armaturer og etterpå sjekke at de ikke kom i konflikt med annet utstyr og rør som var montert i det aktuelle området. Objektet som ble vist var en supplybåt.
Utskrift av rapporter og databaser var andre tema som ble gjennomgått under kurset.

Bildet viser en enkel 3D tegning. Når vi er inne i programmet kan vi slå på

 lyset og se området som blir opplyst, men det får vi ikke vist på bildet.

    

                    Bildet viser en 2D tegning. Her ser vi downlightene i taket (rød) med en
                    fargeskala som indikerer lysfluxen i hele rommet. Tegningen kan sees i alle vinkler,
                    og vi kan også endre veggfarge for å se hvordan det påvirker lysfluxen i rommet








24.4.2016
Tema: Nyheter innen LED-belysning og lysstyring




Jeg hadde store forventninger til spennende nyheter fra Light - Building messen i Frankfurt tidligere denne måneden. Verdens største lysmesse arrangeres annet hver år i Frankfurt.
Det jeg var mest spent på var om Oled - belysningen fikk sitt gjennombrudd. Oled er kommet for å bli, men  foreløpig er det nok forbeholdt spesielt interesserte. Den tynne lyskilden på 1-2 mm gjør det mulig å skape unike designerlamper, men både pris og kvalitet gjør Oled uaktuelt for store produksjonsvolum de nærmeste årene. Noen bransjefolk mener sågar at vi aldri får se masseproduksjon av Oled-belysning.
Dagens Led-belysningen har fortsatt store utfordringer med flimmer ved dimming på lave nivå, men på messen kunne  flere produsenter presentere nye dimmere som takler problemene vesentlig bedre enn dagens dimmere.
Den største nyheten, slik jeg ser det, er at flere leverandører satser på IoT, internet of Things, som byggautomatisering. Kundene laster ned apper for å kunne kommunisere direkte med lyskilden.
Phillips og Cisco, to store aktører innenfor hvert sitt felt, belysning og nettverk, har gått sammen om denne satsingen.  De ser et stort potensiale av energisparing i større kontorbygg ved bruk av IoT. Phillips viste også nye lyspærer som kan kommunisere ved bruk av IoT.


Jeg har vært i kontakt med ansatte i Glamoxsystemet, som for øvrig fikk stor respons for sin nye   EX-lysarmatur, for å bli  kjent med nyheter fra årets Light- Buildingsmesse.

Hospitering Eaton 6.4.2016

Tema: Programmering i Sensio xSetup og xComfort


Ved bruk av Sensio x1, maksimeres funksjonaliteten i xComfort smarthus. Sensio har et innebygget kommunikasjonsgrensesnitt som er hjernen i xComfort. I tillegg til å kommunisere med lys-, varme- og sikkerhetssystemer er Sensio også godt egnet som styringssystem for lyd og bilde som kan styres gjennom smarttelefoner både hjemmefra og ute på reise.

Sensio på smarttelefon

Programmeringsverktøyet Sensio xSetup

Dagen i dag startet med en repetisjon gjennom en ny oppgave der vi programmerte lys- og varmestyring i xComfort og overførte det til simuleringsmodellen. Det var en nyttig øvelse for å sortere all informasjonen som ble gitt i går.

Etter første pause var det Sensio som var tema. Etter at vi hadde lastet ned programvaren  Sensio xSetup  lastet vi over alle komponentene fra  simuleringsmodellen til
Sensio, og fikk laget nye scenarier. Noen av de nye funksjonene vi fikk tilgang til å prøve ut, var værmelding, som dannet grunnlag for å korrigere tiden det tar for å oppnå komforttemperatur, når temperaturen synker ute  tar det lengre tid å oppnå ønsket komforttemperatur innen ønsket tid. Klokkefunksjon var en annen funksjon som ble tilgjengelig, den ble brukt til programmering av natt og dagsenkning av temperatur, samt programmering av ulike lyscenarier gjennom døgnet.

Etter opplæringen fikk vi med oss komponenter for å kunne bygge opp en simuleringsmodell.

Sammen med simuleringsmodellene med bus-system som vi tidligere har montert på skolen, vil xComfort kunne supplere modellene med trådløse styringssystem.

Hospitering Eaton 5.4.2016

Tema: Programmering av smarthusløsninger med xComfort



xComfort er en trådløs smarthusløsning for bolig og mindre næringsbygg. Gjennom dette systemet kan vi styre lys, varme, solavskjerming, klimaanlegg og ivareta sikkerhetsfunksjoner ved bruk av sensorer og alarmer.
Belastningene er utstyrt med en aktuatorer, et strømstyrt rele som mottar og kvitterer kommandoer fra trådløse sendere i form av brytere, termostater, fjernkontroller eller smarttelefoner. Styringssystemet er godt egnet både for nyanlegg og renovering. Ved å bruke en trådløs router har vi full kontroll over systemet når vi ikke er fysisk tilstede i bygningen. Denne funksjonen er særlig viktig i forbindelse med sikkerhetsfunksjoner.

Første del av dagen hadde vi en gjennomgang av xComfort og ble kjent med de muligheter systemet gir og til å bli kjent med komponentene som er utviklet for å kunne utvikle et trådløst smarthussystem.
Vi startet først med en manuell programmering direkte på komponentene. Gjennom å trykke på en programmeringsknapp på aktuatoren og samtidig trykke å på bryterkomponenten, koblet vi bryteren til aktuatoren for den aktuelle belastningen og funksjonen var lagret. Dette er den enkleste nivået av xComfort. Og det kan løse mange utfordringer kunden har. Spesielt på renoveringer, nyinstallasjon på tømmerhytter o.l slipper vi å kable mellom brytere/termostater og lys-/varmesystemer.

Men hoveddelen av dagen var opplæringen i bruk av programmet MRF 2.46. Først fikk vi lære funksjonene i programmet, før vi fikk relevante oppgaver der vi programmerte simuleringsmodeller som innbefattet lys- og varmekomponenter. Programmeringen skjer online ved hjelp av et USB konfigurasjonsgrensesnitt, samtidig som vi har trådløs kontakt med komponentene.

Prosjektplan ATEKO 6200 - Odd Kjetil Malme

Hovedmålsetning i ATEKO 6200


«Studentene skal gjennom egne prosjekter utvikle læringsoppgaver for elevene gjennom relevant faglig oppdatering i bruk av ny teknologi og IKT, samt hospitering i relevant arbeidsliv. Prosjektplanen skal redegjøre for hvordan prosjektet bidrar til oppfyllelse av programplanens intensjon, innholdsmomenter, læringsutbytteformuleringer ATEKO 6200.»


1. Ressurser:
Tidsressursen til å gjennomføre prosjektet er en del av studiet som studentene er frikjøpt for å gjennomføre. Se tidslinjeskjema.
Avtale om hospitering i 3 ulike bedrifter med ulik innfallsvinkel til den valgte teknologien.


2. Programplan:
Med utgangspunkt i programplanen, skal undertegnede observere og kartlegge bruken av ny teknologi innenfor LED- og OLED-teknologi, lysberegning, trådløs- og bus- lysstyringssystem.. Hovedgrunnlaget for å oppnå målsetningene i programplanen ATEKO 6200 er hospitering i 3 ulike bedrifter.


3. Hospitering:
Hospiteringen skal danne hovedgrunnlaget for å utvikle læringsoppgaver basert på ny teknologi og anvende simuleringsoppgaver for å trene på virkelighetsnære praksisoppgaver.

Den første delen av hospiteringen vil gjennomføres ved Glamox i Molde. Dette blir en videreføring av temaet fra ATEKO 6100, LED-lysteknologi, lysstyringssystemer og lysberegning, men med spissing mot RGB-styring og den nyeste utviklingen av O-LED- teknologi til bruk i belysningssystemer.

Andre del av hospiteringen vil være opplæring av trådløse styringssystemer hos  Eaton.

Den siste delen av hospiteringen vil gjennomføres hos installasjonsbedriften HTL-elektro.  Arbeidspraksisen vil i hovedsak være lysstyring med bruk av bus- og trådløse systemer.

Den største utfordringen i hospiteringen er logistikken i den delen som skal gjennomføres i installasjonsbedriften. Det skjer ofte endringer i planene fra bedriftens side, ofte på grunn av at andre arbeidsoppgaver som må prioriteres. Men det å delta i prosjekter ut mot kunde er en viktig faktor i forbindelse med utviklingen av læringsoppgaver for elevene.

4. Undervisningssituasjon:
Som lærer i på vg2 elenergi har vi 7 uketimer i elenergifaget der lyssystemer er en viktig del av undervisningen. Læreplanen i elenergifaget inneholder flere kompetansemål som egner seg godt i forhold til å utvikle læringsoppgaver basert på ny teknologi og gjennomføre virkelighetsnære simuleringsoppgaver i dette temaet.

Simuleringsverktøy i egen undervisning - en praktisk problemstilling

Bruk av Dali til styring av fargetemperatur.
Dagslyset endrer styrke og fargetemperatur gjennom dagen. For at vi skal oppnå en best mulig lyskomfort gjennom døgnet er en endring av fargetemperaturen i takt med vår biologiske klokke nødvendig. Midt på dagen har vi et kaldhvitt lys, noe som bidrar til vi er våkne og yter bedre,  mot kveld og utover morgenen er lyset gulhvitt og på kveld og tidlig morgen inneholder lyset en rødere farge, som gjør oss mer avslappet og søvnig. For de som oppholder seg innendørs kan vi bruke LED-armaturer med ulik farge på diodene for å simulere dagslyset.
Gjennom å montere en slik LED- armatur vil vi kunne oppnå denne effekten ved bruk av Dali-ballast, PSU og en kontrollenhet. Elevene bruker Dali programmeringsverktøy på modellen som simuleringsverktøy for å gjennomføre denne praktiske problemstillingen. Se koblingsskjema.

Koblingsskjema hentet fra  Fagerhult Norge.

Dali USB, som kobles direkte til Dali-bus-systemet, for å gjennomføre programmeringsjobben.

Hospitering Glamox uke 2 og 3

Tema: Testing av simuleringsmodeller på Romsdal videregående skole

Praksisoppgaven for elevene på vg2 elenergi i uke 1 var å delta på monteringsarbeidet av tre lysmodeller i eget klasserom. Modellene skal brukes som simuleringsverktøy for lysberegningsprogrammet Optiwin 3D Pro og programmering av Dali lysstyring. Etter at vi hadde montert simuleringsmodellene, ble det gjennomført to hospiteringsdager på skolen. Den første dagen var det ingeniør Christian Pascal fra Glamox Internasjonal som hadde en gjennomgang av Optiwin 3 D Pro. Den andre dagen var det labtekniker Johnny Reitan fra Glamox som bidro til testing av de tre arbeidsstasjonene våre. 

Noe av utstyret som er montert i simuleringsmodellene:

Dali Touchpanel

Dali Led nødlysarmatur

Dali LED modularmatur

Dali Powersupply

• 

  Dali Led Downlightarmatur

  

  Dali Digidim

Dali USB Gateway

Fredag 15.1.2016
Temaet for denne dagen var repetisjon og simulering av Optiwin 3D Pro av de tre lysmodellene i klasserommet. Etter avtale med Glamox ble vi enig om at elevene også kunne være med på hospiteringen denne dagen. Christian Pascal fra Glamox internasjonal foreleste først om generell lysteknikk. Dagen før hadde alle elevene installert Optiwin 3D Pro, og deltok sammen med undertegnede på en gjennomgang av programmet. Det var svært nyttig med en repetisjon denne dagen og kunne få en bekreftelse på at modellene som ble montert sammen med elevene, kunne brukes som grunnlag for relevante simuleringsoppgaver i temaet lyssystemer.



Mandag 18.1.2016
Hospiteringen denne dagen ble gjennomført på Romsdal vgs, sammen med lab tekniker  Johnny Reitan fra Glamox. Alle modellene ble testet, for undertegnede ble det en god repetisjon av Dali programmeringsverktøy for lysstyring. Av og til opplever vi at ikke alt utstyret fungerer som forutsatt, det skjedde denne dagen. Vi hadde problemer med at nødlyset slo seg av sammen med armaturene, noe som ikke skal skje. I tillegg fant ikke  Dali programmet Touchpanelet. Etter litt feilsøking ble feilene rettet og begge modellene fungerte som forutsatt og er klar til å brukes som simuleringsverktøy for elevene på vg2 elenergi.

Lærer- og studentrollen i et studentaktivt og demokratisk læringsmiljø

Opplæringsloven er tydelig på at elevene skal delta i demokratiske beslutningsprosesser og at elevene skal delta i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring.


Kan vi som lærere stå inne for at vi følger opp intensjonene  i denne delen av opplæringslova?
Fra eget ståsted, som yrkesfaglærer i elektrofag, opplever jeg at det er fokus på dette temaet fra skoleeiers side og at det er en viktig del av Kunnskapsløftet.
Fra elevundersøkelsen høsten 2015 ved egen skole, viser resultatet at vi ligger litt over gjennomsnittet, sammenlignet med de andre skolene i fylket, og at det er merket grønt. Men samtidig viser svarene at vi har et potensiale til å bli bedre.
Det er stor variasjon i lærerkollegiet i forhold til synet på et demokratisk læringsmiljø. Yngre lærere, har gjennom sin opplæring, ofte et syn som samsvarer bedre med intensjonene i Kunnskapsløftet, mens eldre lærere, som selv ikke har opplevd et demokratisk læringsmiljø som studenter, har vært foredragsholdere i større grad enn veiledere overfor elevene i egen lærerpraksis.
Det jeg selv opplever i egen praksis, er at elevene ikke er så opptatt av deltagelse og medbestemmelse i opplæringen, men blir oftere engasjerte i forhold til den sosiale delen av skolehverdagen.
Å være aktive deltagere i demokratiske læringsprosesser er krevende, og engasjementet bærer nok preg av det. Samtidig er det vi, som lærere, som ansvaret for legge rammene for demokratiske beslutningsprosesser og motivere elevene til å delta i beslutninger i egen læring.


Selv om ikke alt fungerer like bra, som det kanskje burde gjøre i et studentaktivt og demokratisk læringsmiljø, er mitt inntrykk at vi er på rett veg og involverer elevene i større grad  enn før, samtidig som vi har tatt tilbake lederrollen i klasserommet og ser at det å gjennomføre demokratiske prosesser ikke nødvendigvis svekker lærerens autoritet.